Mandag

For en dag! Vi dro fra Chinle ca halv-ti og beveget oss raskt sørover gjennom ørken og steppelandskap mot I-40, den store motorveien mellom Los Angeles på vestkysten og Wilmington, North-Carolina, på østkysten. Vi skulle bare kjøre noen få mil på I-40 i første omgang - til nasjonalparken Petrified Forest. Først gjennom Painted Desert, et goldt landskap av fargete fjellformasjoner som nok gjør seg best når det regner.
Petrified Forest er et fantastisk minnesmerke over livet på jorda som det var for mer enn 225 millioner år siden. Her har trær blitt bevart for evig tid sammenklemt under lava- og fjellmasser som senere har forvitret og blitt vasket bort slik at trær og fossiler har dukket fram. Arter av trær og dyr som ikke lenger eksisterer, har blitt avdekket. Og etter som tiden går, forventer man at flere fossiler av planter og dyr vil dukke fram. En utrolig opplevelse å gå i mengder av beviser på svunnen tid - det ligger bare strødd rundt.
I Petrified Forest er det (selvsagt) strengt ulovlig å ta med seg ut noe som helst - ikke en stein får man plukke opp og ta med som souvenir. Helt greit - spør du meg; dette er et minnesmerke som må få stå til evig tid.
Men da vi så etter en times kjøring kom fram til Holbrook og skulle stoppe for lunsj, så ligger det strødd med forsteinede trestubber over alt. Tenk det - folk smykker ut i blomsterbeddet med millioner av år gamle trestubber. Det sies at det finnes forsteinet tre utenfor parken - og at det da skal være greit å ta med og bruke i privat og kommersiell sammenheng, f.eks. lages det mange pyntegjenstander av dette materialet.
En annen ting inne i Petrified Forest; i ei "steinrøys" har tidligere innbyggere i området for mellom 650 til 2000 år tilbake, tegnet petroglyfer. Og på den måten har de bidratt til å fortelle nyheter og om ting de var opptatt av i sin tid. Denne røysa med nyheter heter "Newspaper Rock". Her måtte bildene tas på god avstand, fingra ta fatet.
Holbrook og lunsjpausen må det sies noen ord om. Vi hadde brukt mye tid fra Chinle gjennom Petrified Forest og begynte derfor å bli bra sultne. Vi fant ingen spisesteder før Holbrook, men da vi hadde passert jernbaneovergangen, var noe av det første vi fikk øye på et gammelt hus med restaurantskilt på. Dette viste seg å være en gammel restaurant fra den tida Route 66 var en viktig ferdselsåre og folk stoppet for et stykke mat på veien. Inne i restauranten var det dekorert med 50-60 talls plakater og bilder og gjenstander fra denne tidsepoken. Vi spiste House Special Sandwich (Bjørg) og Meatloaf (Sigurd) - det smakte skikkelig godt!
Etter Holbrook fortsatte vi på I-40 mot Flagstaff - 12 mil gjennom øde steppeland. De siste kilometrene før Flagstaff kom omslaget - terrenget ble mer kupert og det dukket opp trær som så ble skog. 
Fra Flagstaff ned til Sedona er det ca 50 kilometer på svingete veier gjennom skogen. Mens Flagstaff ligger på 2000 meters høyde, er Sedona nede på 12-13 hundre meter. Her er det bare lekkert. Bildene viser kanskje noe av det flotte i landskapet. Vi skal ta flere bilder i morgen - vi skal bli her to netter og tenker å gjøre en sightseeing i distriktet.
Bjørg har fødselsdag i dag og vi markerte med deilig pizza-middag i solnedgangen til akkompagnement fra millioner av sikader.
Vi har enda ikke lært oss helt at 13 tommers pizza er ganske mye - særlig når høyden på amerikansk pizza er betydelig høyere enn f.eks. italiensk pizza. Men doggi-bags er helt OK og så har vi til lunsj i morgen.
Kjørt distanse i dag: 430 kilometer, pytt sann.