Fredag - avreise

Da er koffertene pakket og om noen timer er vi i lufta, på den lange veien fra Phoenix, Arizona til Drammen hjemme i Norge.
Det har vært en svær tur, en tur full av opplevelser. På bildekarusellen ved siden av snurrer høydepunkter fra hele turen, selv om det er vanskelig å trekke fram noen få av 1900 bilder. Men nå er det slutt for denne gang. Takk til alle dere som har fulgt oss.

Torsdag

Vi ville ha det varmt og godt disse dagene i Scottsdale og riktig nyte avslutningen av ferien - vi fikk det varmt, HOT! Når det er 38 grader på Gran Canaria, har du alltids havet å kjøle deg ned i og brisen som gjør det levelig. Her i det indre Arizona, midt i ørkenen blir det veldig anderledes, her må man inn for å kjøle seg ned.
Dessuten er lufta så tørr at leppene sprekker og nesa blir sår. Så i dag har vi kjølt oss ned inne i butikker og på kjøpesenteret og bare hatt kortere opphold utendørs. Men vi har da fått sett oss litt rundt, spesielt i gamlebyen. Nå skal det sies at amerikanere har et merkelig forhold til historie. Scottsdale Old Town har en historie som strekker seg tilbake til først på 1900-tallet, den første dagligvarebutikken og posthuset ble bygget i 1897 for å betjene bønder på ranchene i området.
Fashion Square er det nest største kjøpesenteret i USA - det ligger på andre sida av gata for der vi bor. Mest klær og mote, parfymerier, elektronikk og stæsj, men også mange restauranter. Og fordi det altså er så varmt, trekker folk inn i godt avkjølte butikklokaler.
I morgen er det definitivt over for denne gang - flyet vårt går 19:20 lokal tid. Skal bli litt godt å komme hjem også.

Onsdag

Så har vi unnagjort siste etappe med bilen "vår" - og det må innrømmes ærlig nok, det kan meget vel tenkes at vi kommer til å savne bilen med den gode plassen, den svære motoren, automatgearet og den nydelige komforten - med trekk på alle fire og vidt utsyn over trafikk og omgivelser rundt.
La gå at den slurpet bensin; 18,44 miles pr gallon eller 1,27 liter pr norske mil. På 16 dager har vi kjørt 3.080 miles eller 4.956 kilometer på kryss og tvers i det sørvestlige USA og brukt drivstoff for ca 2.500 kroner.
Med vår lille BMW med et forbruk på 0,7 liter pr mil, ville vi ha kommet 3.105 kilometer for samme beløp (hvis bensinen koster 11,50 pr liter).
Bilturen er slutt - siste etappe var på 202 kilometer fra Sedona til Scottsdale/Phoenix. Vi fikk rom på DaysInn i Scottsdale før vi leverte bilen klokka halv 12 - en halvtime før avtalt, så dette gikk som smurt.
Nå skal vi nyte sommeren og se oss litt omkring i byen - vi hadde en hyggelig drosjesjåfør tilbake fra AVIS som fortalte oss om hva vi burde se i nærområdet - og hva vi burde holde oss unna. Været i Scottsdale til slutt: sola skinner fra skyfri himmel og temperaturen er godt over 30 grader - og sånn skal det være den tida vi er her.
I bildekollasjen i headingen over, ble det satt inn bilder som viser steder og opplevelser vi skulle ha med oss på turen. Med dagens kaktus er samlingen full.

Tirsdag

Vi har tilbrakt hele dagen i Sedona og omegn. Om Sedona må det sies at dette er en by basert på turisme. Det skulle nesten bare mangle - her er det vakkert som bare det. Så har byen også trukket til seg mange slag New Wave aktiviteter, her er mange religiøse "uvanligheter", her er tilbud om alle slags alternative behandlere og det sies at det finnes krefter i stedet gjør forholdene gunstig for det gode liv.
Formiddagen tok vi en tur til en gammel indianerlandsby som i likhet med Mesa Verde brått ble fraflyttet uten at noen helt har klart å finne ut hvorfor. På sletta mellom Red Rocks skulle det ha bodd 6-7000 mennesker. Det vil si - indianerne bodde gjerne der de bedrev sine aktiviteter, man antar at mens de dyrket jorda, bodde de her. Så bodde de andre steder når de for eksempel skulle jakte.
Vi fikk oss i hvert fall en skikkelig skogstur i dag og voktet oss vel for klapperslanger, skorpioner og taranteller som vi fikk vite, frekventerte området.
Hotellverten vår hadde også anbefalt at vi fikk med oss solnedgangen fra en høyde utafor byen. Så der sto vi da med kameraet klart, sammen med 200 andre i samme ærend og så sola sende sine siste stråler for dagen på de røde fjellene - jo, det var spesielt.
I morgen klokka 12 skal vi levere inn bilen i Phoenix - så da er det slutt på kjøringa for denne gang. Vi blir et par dager i Scottsdale/Phoenix før vi reiser hjemover fredag, ankomst Oslo lørdag ved 20-tiden.
Kjørt i dag, la oss si 30 kilometer. Middag på samme italienske som i går, i dag kylling-pasta.

Mandag

For en dag! Vi dro fra Chinle ca halv-ti og beveget oss raskt sørover gjennom ørken og steppelandskap mot I-40, den store motorveien mellom Los Angeles på vestkysten og Wilmington, North-Carolina, på østkysten. Vi skulle bare kjøre noen få mil på I-40 i første omgang - til nasjonalparken Petrified Forest. Først gjennom Painted Desert, et goldt landskap av fargete fjellformasjoner som nok gjør seg best når det regner.
Petrified Forest er et fantastisk minnesmerke over livet på jorda som det var for mer enn 225 millioner år siden. Her har trær blitt bevart for evig tid sammenklemt under lava- og fjellmasser som senere har forvitret og blitt vasket bort slik at trær og fossiler har dukket fram. Arter av trær og dyr som ikke lenger eksisterer, har blitt avdekket. Og etter som tiden går, forventer man at flere fossiler av planter og dyr vil dukke fram. En utrolig opplevelse å gå i mengder av beviser på svunnen tid - det ligger bare strødd rundt.
I Petrified Forest er det (selvsagt) strengt ulovlig å ta med seg ut noe som helst - ikke en stein får man plukke opp og ta med som souvenir. Helt greit - spør du meg; dette er et minnesmerke som må få stå til evig tid.
Men da vi så etter en times kjøring kom fram til Holbrook og skulle stoppe for lunsj, så ligger det strødd med forsteinede trestubber over alt. Tenk det - folk smykker ut i blomsterbeddet med millioner av år gamle trestubber. Det sies at det finnes forsteinet tre utenfor parken - og at det da skal være greit å ta med og bruke i privat og kommersiell sammenheng, f.eks. lages det mange pyntegjenstander av dette materialet.
En annen ting inne i Petrified Forest; i ei "steinrøys" har tidligere innbyggere i området for mellom 650 til 2000 år tilbake, tegnet petroglyfer. Og på den måten har de bidratt til å fortelle nyheter og om ting de var opptatt av i sin tid. Denne røysa med nyheter heter "Newspaper Rock". Her måtte bildene tas på god avstand, fingra ta fatet.
Holbrook og lunsjpausen må det sies noen ord om. Vi hadde brukt mye tid fra Chinle gjennom Petrified Forest og begynte derfor å bli bra sultne. Vi fant ingen spisesteder før Holbrook, men da vi hadde passert jernbaneovergangen, var noe av det første vi fikk øye på et gammelt hus med restaurantskilt på. Dette viste seg å være en gammel restaurant fra den tida Route 66 var en viktig ferdselsåre og folk stoppet for et stykke mat på veien. Inne i restauranten var det dekorert med 50-60 talls plakater og bilder og gjenstander fra denne tidsepoken. Vi spiste House Special Sandwich (Bjørg) og Meatloaf (Sigurd) - det smakte skikkelig godt!
Etter Holbrook fortsatte vi på I-40 mot Flagstaff - 12 mil gjennom øde steppeland. De siste kilometrene før Flagstaff kom omslaget - terrenget ble mer kupert og det dukket opp trær som så ble skog. 
Fra Flagstaff ned til Sedona er det ca 50 kilometer på svingete veier gjennom skogen. Mens Flagstaff ligger på 2000 meters høyde, er Sedona nede på 12-13 hundre meter. Her er det bare lekkert. Bildene viser kanskje noe av det flotte i landskapet. Vi skal ta flere bilder i morgen - vi skal bli her to netter og tenker å gjøre en sightseeing i distriktet.
Bjørg har fødselsdag i dag og vi markerte med deilig pizza-middag i solnedgangen til akkompagnement fra millioner av sikader.
Vi har enda ikke lært oss helt at 13 tommers pizza er ganske mye - særlig når høyden på amerikansk pizza er betydelig høyere enn f.eks. italiensk pizza. Men doggi-bags er helt OK og så har vi til lunsj i morgen.
Kjørt distanse i dag: 430 kilometer, pytt sann.

Søndag

Dette har vært en skikkelig Rock'n Roll dag - hjul som ruller frametter langs veiene og tre viktige rocks inn i albumet. Fjellformasjonene er i kronologisk rekkefølge: Shiprock (1700 fot eller 518 meter høy), Red Rocks som egentlig er en samling med rødsteinsfjell ute på det enorme slettelandet, ingen særlig høye, men flotte og spesielle, og så Spider Rock, et snaut 250 meter høy frittstående tvillingtårn midt i Canyon de Chelly.

Sagnet vil ha det til at det var edderkoppkvinnen som bodde i toppen og ga navnet til denne fjellformasjonen.

Jeg må rette opp i en misforståelse - det er nok ikke slik at Tjelle og Chelly har særlig mye med hverandre å gjøre. Chelly uttales Shay - og da skjønner jo alle hvor på jordet jeg har vært når jeg mente dette var Tjelle-dalen. På det lokale stammespråket heter dalen Tséyi. Vel, nå er den saken avklart og oppgjort og det er fred mellom meg og indianerfolket - Ugh Ugh.
Vi bor på Holiday Inn i Chinle, midt i Navajo Nation. Til middag i hotellets restaurant ble det servert fjellørret (Mountain Trout) fra et vann ikke så veldig langt unna. Veldig god - kanskje til og med bedre en fjellørreten på Haukeliseter.
I dag har vi kjørt 320 kilometer fra Durango til Chinle - så dro vi på fotosafari langs South Rim og loggfører ytterligere 35 kilometer.
I morgen bærer det videre til Sedona

Lørdag

Mount Eolus på 14.086 fot får være dagens åpningsbilde, det var faktisk den eneste 14-tusenfoteren vi fikk øye på på turen vår over til Silverton. 4.293 meter er ikke så aller verst - vi så flere fjell på 13 tusen fot, men det telles liksom ikke.
Møtet med Rocky Mountains var overveldende. Det er så majestetisk, det er fine farger, snø på toppene og - det er trær nesten helt til topps. Der vi kjørte, var det trær over alt, selv på 3.325 meters høyde.
Turen i dag gikk altså til Silverton, sju mil rett nord fra Durango. Silverton er en liten by basert på funn av sølv og gruvedrift, byen ble grunnlagt i 1875.
Det som holder liv i byen i dag, er nok turisme. Først og fremst på grunn av den gamle kullfyrte jernbanen som går over og mellom fjellene til Durango. Og så er det snø og ski som gjelder om vinteren. Byen har mange gamle hoteller og restauranter og vi storkoste oss med kaffe i baren på Bent Elbow, til akompagnement av en lokal cowboykledd musiker som lot fingrene leke fram ragtime på et honkey tonk piano. Ekte vare.
Det var varslet regn og torden på ettermiddagen, på vei tilbake fra Silverton til Durango, braket det løs. Men det gikk fort over - vi kjørte pent de kilometrene regn og hagl fosset ned. Laveste temperatur i dag var 39 Fahrenheit - snaue 4 grader Celcius.
Vi har skjønt at det er noen busslaster med turister og pensjonister ute på veiene. Derfor har vi i dag ordnet oss hotell for resten av turen. Det betyr at vi i morgen drar videre til Tjelle-dalen, eller Canyon de Chelly som de lokale bruker å si. Vi har hatt vår porsjon med kulde og forsmak på vinter - resten av reisen vår vil bli i varmt, Arizona sommerklima.
I dag har vi kjørt 76 kilometer - to ganger (fram og tilbake). Vi hadde tidlig middag på en italiensk restaurant nede i gata her - nydelig Veal Marsala (Sigurd) og Chicken Marsala (Bjørg); som vanlig alt for store porsjoner. Men sånn er det bare her i dette landet. :-) Det blir litt å jobbe med etter hjemkomst.